Čoalkkehii uksii!

(Det banket på døra!)

Sárá, Sunná, Ovllá og Jánoš lå og sov da det plutselig banket på døra. De hørte at det var folk utenfor. En politimann sto utenfor og ba om at noen av barna skulle gå og sjekke om det var fremmede personer i kjelleren deres. Sunná og Jánoš gikk ned. Sunná tok med seg en klubbe, men det var ingen der.

Nabodama fortalte om den underlige hendelsen hun hadde hatt samme natt. Hun hørte at det kom en bil utenfor huset hennes og hun hørte at det kom folk opp trappa og inn i huset. Da hoppet hun ut gjennom vinduet og sprang til naboen for å ringe til politiet.

Forfatteren har skrevet bok om det å ha angst. Spesielt hvis man er en person som er veldig redd av seg, da kan man skremme seg selv og begynne å høre og se ting som andre ikke kan se eller høre. Når man blir redd, da flyr tankene hit og dit og man fantaserer om ting som ikke er vanlig når man ikke er redd.

Hovedpersonene i denne boka, jenta Sunná og nabodama, er begge blitt redde for nordlyset som flimrer ute, og de måtte begge trekke for gardinene, slik at det ikke virket så skummelt.

Sunná var redd for at «den personen» skulle skade søstera Sárá og broren Jánoš som gikk ned i kjelleren for å sjekke hvem som var der. Samtidig var Sunná redd for at «den personen» kanskje allerede hadde listet seg inn på soverommet og gjemt seg der inne, slik at vedkommende kunne ta henne til fange.

Plutselig såhun svarte fingre som smøg seg over dørkarmen og Sunná skvatt til, bleknet og frøs fast der hun sto og kledde på seg. Hun fikk ikke på bukseknappen fordi fingrene hennes var stive av redsel og hun kunne ikke bøye de. Sárá og Jánoš, som ville skremme søstra, ble selv redde da de så søstra sige sammen på gulvet.

Nabodama hørte en bil som snudde utenfor huset hennes. Hun tenkte at nå har «den personen» vært og sjekket om hun er hjemme og selvfølgelig kommer vedkommende igjen tilbake i natt. Hun knyttet tau rundt alle dørhåndtakene, slik at «den personen» ikke skulle komme seg inn til henne uten at hun oppdager det. Selv satte hun seg på kjøkkenet for å vente.

Da hørte hun bildur utenfor huset, og noen var på trappa. Vedkommende kom inn i gangen og gikk opp trappa til øvre etasje. Nabodama åpnet vinduet og satte seg på vinduskarmen for å være klar til å hoppe ut av vinduet for å hente hjelp når «den personen» kom inn på kjøkkenet til henne. Hun hørte at «den personen» kom ned trappa fra øvre etasje og nærmet seg kjøkkenet. Nabodama hoppet ut gjennom vinduet for å hente hjelp.

Forfatter

Forfatter Marit Kirsten Anti Gaup

Foto: Michal Aase / Davvi Girji

Forfatter Marit Kirsten Anti Gaup, født i 1960 og vokst opp i Karasjok hvor hun fremdeles bor. Hun er gift og har 2 barn og 3 barnebarn.

Reindrift er hennes families hovedinteresse og de har familiedriftsenhet. Forfatteren jobber som økonomiansvarlig i bokforlaget Davvi Girji, som arbeider for å fremme samisk språk og kultur. Hun er politiker og er samfunnsengasjert.

Selv sier forfatteren at hun har tastet tall i over 30 år og tallene har gjennom tida forandret seg til bokstaver og dette er hennes andre barnebok.

Nå er filmen til gavpi.org lagt ut der forfatteren selv forteller om boka.